Rommet

Det har blitt lovet quiz, og quiz skal det bli. Quizen kommer til omhandle musikk og geografi. Gjerne stedsnavn nevnt i sanger, hvis ikke annet blir presisert i spørsmålet.

1.Vi starter i nærområdet, nærmere sagt Nordens Argentina. Hvor er vi?

2. Så beveger vi oss sydover til et kjent kontinent, og til en by hvor det er ti pene jenter. Hvor er vi nå?

3. Fortsatt på samme kontinent, fortsatt samme musiker, men til en annenprioritert by. Hvor er vi nå?

4. Nå tar vi et stort byks, enten vestover eller østover, du vil komme dit uansett. Vi skal rett og slett til et sted hvor det aldri regner. Hvor er vi nå?

5. Ferden går atter en gang sydover, til et sted med samme navn som ei jente som kanskje åttitallets mest hvitkledde gutter sang om. Hvor befinner vi oss nå?

6. Vi drar tilbake til landet vi der vi kom fra, og til en plass som en gammel mann sang om. Hvor er vi nå?

7. Dette stedet er en kjent plass i lyrikkens verden, og fører oss videre til neste spørsmål. En annen som skrev en sang om dette stedet, døde altfor tidlig pga litt vel aggressiv bruk av narkotiske stoffer. Vi lurer på hvor vedkommende nå ligger gravlagt.

8. Narkotika fører oss over til et band helt i toppsjiktet. Sangen vi skal frem til nå, som har to titler,  har ingen direkte referanser til narkotika, men flere har allikevel tolket det dithen. Den ene tittelen på sangen har uansett en geografisk antydning, og det er dette vi leter etter. Hvor er vi nå?

9. Dette fører oss til en plass hvor du ikke vil trives hvis du ikke liker å få klor i øynene. Hvor er vi nå?

10. Avslutningsvis er vi nesten hjemme, på en plass hvor de ikke liker murhus og black metal. Hvor avslutter vi?

Det var det. Svarene kan sendes til  steffenfredrik at yahoo.no og fristen er medio november. Premiene er som følger:

1. En øl på mormors etter klokken 1700.

2. 3,426$ på PokerStars (playmoney).

3. Her kan du velge et valgfritt emne jeg skal skrive kritisk om i god gammeldags Rommet-stil. Her er det selvsagt et par restriksjoner.

den er avlyst…

Synd sier du, vel på sin plass sier jeg. Og grunnen er enkel. Alle mine morsomme episoder fra Polen er allerede stjålet av Kjelleren. Det groveste er allerede i overskriften. For mens Skjetne satt å klaget over varmen i skyggen av Reistad, var jeg ute i en krig på fotballbanen, og plukket opp “Remember where you are”. Den ble selvsagt stjålet. Videre er det flere episoder fra Polen hvor jeg er hovedperson, men hvor Skjetne uten skrupler stjeler episoden og har gjort seg selv til helten.

Ikke nok med det, han får også all skryt for 6hj x hjem mot Nederland i Rama. Spillet har nå vært oppe i alt som kan røre seg av Osloaviser, og større og mindre lokalaviser. Hvis vårt “vennskap” noen gang skal bli det det var igjen, bør han skrive et åpent brev hvor han forklarer de faktiske forhold til alle de aviser de gjelder. Aftenposten, Adressa, Dagbladet, Fædrelandsvennen mm.

Jeg synes også at all den skryten denne tyven får for sine blogginnlegg og andre skriblerier bør stoppes. Alt er bare stjålet, og fortsetter det i denne stilen, meldes han inn til PFU.

Avslutningsvis kan jeg fortelle dette om turen. Jeg var kul, Anton og Dave fra Canada var kule, mine to venner fra Polen var kule, de to indonesiske jentene som ble sjarmert nok av min gutteaktige sjarm til å gi oss pins var kule. Resten sugd.

Neste gang blir det quiz, og den skal være ute før jeg drar østover, så skjerp hjernen, eller googleinnstillingene, eller hva dere bruker. Premiene kommer til å ta kaka.

Som vanlig virker det som Rommet tar seg lange, ufortjente ferier, men det er heller et tegn på kvalitet. I stedet for å blåse alle tanker og følelser ut på weben så fort man får en tanke eller følelse, veier vi ordene nøysommelig før noe skrives. Nå skal det sies at jeg nå har en del på hjertet, og det spenner seg fra positive sommeropplevelser til negative framtidsutsikter og tilslutt et litt kritisk syn på en av nyhetssakene fra sommeren.

Sommeren er hellig. Beste årstiden uten tvil. En av hovedgrunnene er at sportsbegivenhetene står i rekke og rad. Det begynte med tidenes europamesterskap i fotball. Nesten alle lagene spilte bedre enn forventet, og her hjemme var vi bare glade til for at Norge ikke var kvalifisert. Det ville blitt flaut. Så ble vi vitne til tidenes Wimbledon-turnering. Finalen er allerede en klassiker, og selv om klysa fra ferieøya vant, så var man bare stumme av beundring etter kampen. Deretter Tour de France. Årets sykkelevent, og er det en ting som er sommer for meg, så er det 4-5 timer foran skjermen med Kaggestad og Paasche. De fleste italienerne og halvparten av spanjolene er dopa, men moro er det læll. And as we speak, så finner de niogtyvende olympiske leker plass i Beijing. Og det er de ekte lekene, sommerlekene, og ikke de nordiske lekene som foregår. Den onaneringen av oss som er født med ski på bena, kalt vinter-OL, blir bare en vag skygge av det som er de ekte, stolte og tradisjonsrike lekene. Aleksander Dale Oen er vel allerede mer kjent enn Bjørn Dæhlie. Og selv om sommer-OL har en del rare grener, er det svært fascinerende. Her om dagen brukte jeg en snau time på å se på herrefinalen i synkronstup. Noen idretter kunne de kanskje allikevel droppet, de idrettene hvor OL ikke blir høydepunktet. Fotball, håndball, tennis og sykling. Men det hadde ødelagt for den norske medaljesankingen, så vi skal vel bare være glade til. Ja, under sommer-OL heier jeg til og med på de norske håndballjentene.

Som en liten nyhet fra OL, vil jeg vise til en sak hvor det har blitt utvist oppførsel i god Rommet-stil. Link

Alt dette OL-pratet får oss over i en av mine sterkeste hatkjepphester, nemlig den norske søknaden om vinter-OL i 2018. For det første burde vi aldri søkt, for det andre så gikk man hen og lot Tromsø få søknaden. Av de tre byene som søkte, var Tromsø helt klart det mest idiotiske alternativet. Det er en liten og svært værutsatt by. Jeg har kun vært der noen dager i slutten av mai, men ville aldri i min villeste fantasi satt mine ben der i februar. En ting er været, en annen ting er det rent praktiske og økonomiske. Hvor skal alle deltakerne, støtteapparatet, delegasjonene og tilskuerne holde hus? Det kan jo selvsagt bygges og spyttes inn milliarder til dette, men etter de fjorten dagene(eller åtteogtyve, da øvelser som utfor og skiflyging kommer til å bli utsatt i det lengste) med ”festivitas”, hva da? Skal det være boplasser for gjennomreisende flyttsamer? Et malplassert Skippagurra? Det ender vel opp som et gigantmottak for asylsøkere. Og hva med alle de nye anleggene som må bygges. Vil de få nordlendingene ut av fiskeskøytene og tippekioskene og uti bakken? Vel, jeg er skeptisk, nordlendingene er sære og liker best å gjøre det de har gjort i alle år. Så over på det økonomiske. Det må da finnes tusen ting som er bedre å bruke norske skattebetaleres penger på enn dette. Selv om det ikke er spesielt politisk korrekt å si, så er det bedre å bruke pengene til å senke bensinprisene enn å skjenke ”Nordens Tbilisi” vinter-OL. Blir dette gjennomført, skal jeg som en protest, og selv om det aldri vil bli snakk om noen større summer, flytte til et skatteparadis, så den norske stat aldri vil kunne søle bort mine skattepenger.

Vi avslutter med en liten nyhet fra sommerens mediebilde, som har en svært personlig innflytelse. Det var en beruset nordlending som ble anholdt for ett eller annet, og kalte dermed politibetjenten flere skjellsord, deriblant ”homo”. Betjenten anmeldte forholdet, sa han følte seg krenket av nordlendings hentydninger til hans seksuelle legning. Etter mye om og men dømte Haparanda tingrett at ”homo” ikke er et skjellsord, og at anmeldelsen måtte trekkes. ”Homo” er jo klart et av mine mest brukte skjellsord, og jeg vil gjøre det klart, selv om Haparanda tingrett vil det annerledes, at ”homo” fra min munn er å regne som et skjellsord.

”Not that there`s anything wrong with that”

Om det er fordi jeg er lat eller miljøbevisst, det blir opptil leseren å avgjøre, men bussen tas relativt ofte. For det meste til skolen, men av og til ned til byen for en tur til Foten eller for å møte Foten på Mormors Stue. Foten er min eneste sentrumsvenn. Eberg også kanskje, hvis han ikke akkurat har våknet da. Men de fleste bussturene mine ender opp på Dragvoll. Og da er det buss nummer 5 og 9 som gjelder. Dessverre er det ikke bare jeg som skal på skolen, da disse bussene som oftest er fylt til randen. Og selv om jeg ikke trives i stappfulle busser med utrivelig ungdom fra alle landets kanter, godtar jeg deres eksistens på disse ”Dragvollbussene”. De er jo antakeligvis ute i samme ærend som meg.

Dette er busser som går tregt. Tregt. Særlig opp til Dragvoll, med 5-6 tonn daukjøtt i oppoverbakkene. Og stopping på hver bidige holdeplass. Men det som faktisk plager meg mest, er de som tar denne bussen, men som ikke er studenter. Og da særlig hvis de går under to hovedkategorier: Barnevognsforeldre og gamlinger. Barnevognen tar opp masse plass og tar to minutter å få av og på bussen. Enda verre er det med gamlingene. De stavrer seg inn i bussen, tar opp portemoneen sin, teller kronestykker, får billetten, stavrer seg videre inn i bussen og får satt seg. Og under den siste stavringen inn til et sete i bussen, så må bussen stå helt stille, for ellers vil gamlingen miste balansen, falle, og antakeligvis dø. Er gamlingen riktig gammel, er det her en prosess som tar cirka tre minutter. Dette er tre høvelig lange minutter.

Mitt forslag er at det blir en øvre aldersgrense på ”Dragvollbussene”. 60 år er passe, og hvis du er i god form og over 60, kan du dra ned til Team Trafikk og gjennomgå en hinderløype som må klares på en viss tid. Da kan du få ett års løyve til å ta buss nr. 5 og 9.

Dette bringer oss til et kjent politisk problem, nemlig at det snart bare er gamlinger i dette landet. Folk nekter å få barn, og gamlingene nekter å dø. Her må det gjøres noe. Da det var høye strømpriser for en stund tilbake, foreslo jeg gigantiske ovner i de tre nordligste fylkene, som skulle brenne alt som det kunne utvinnes energi fra. Dette var kanskje litt voldsomt, og jeg skrinla planene ganske raskt. Men disse ovnene kunne kanskje hjelpe oss på en annen måte. At vi satt en øvre aldersgrense på det å leve på 75 år. Ville du leve etter det, så måtte du dra i aldersasyl ned til Costa del Sol.

Jeg kan nok allikevel se at det vil være en del kritiske røster mot dette forslaget, og noen vil kanskje dra det så langt at de sammenligner det med Hitlers konsentrasjonsleire og så videre. Derfor vil jeg foreslå en alternativ løsning til vårt kjempeproblem. Vi må senke avgiftene på alkohol og tobakk betraktelig. Da vil folk drikke og røyke mer, og folk vil dø fortere.

Trondheim Cup ble avholdt forrige helg. En stor suksess. Om enn litt varierende innsats fra meg selv, så var det i alle fall trivelig. Lørdag var det monrad parturnering, dessverre over så lite som 64 spill, da blir det mest tilfeldigheter som spiller inn. Men det var et interessant spill fra tevlingen. En 7NT som sto med 14 stikk. Og jeg føler at det er dette spillet som skiller klinten fra hveten, at det er dette spillet som bør være avgjørende for en ordentlig resultatliste, og så kan de 63 andre spillene skille mellom de som gjorde det likt i dette ene spillet. Den nye resultatlisten blir:

1) Geir – Christer

2) Erlend – Fredrik

3) Odin – Marianne

4) Espen – Boye

5) Resten av røkla

Denne resultatlisten er kanskje litt urettferdig for de som satt mot 7NT-kortene, men den veien satt det verken klint eller hvete, mest bygg og havre.

Lagtevlingen prater vi ikke om, bare at ved de neste lagtevlingene skal jeg bruke mer energi på å bli sittende.

Kjelleren har lenge fablet om at det skulle legges ut bilder i bloggen. Som vanlig er det Rommet som er først ute. Her er noen bilder fra lørdagens parturnering:

En kul kar og to middels kule karer

Tre tilfeldige fyrer

Lunna viser frem sin nye veske

Vil begynne med å gratulere til Norges representanter i Nederland og Sverige de foregående ukene. Skal la være å nevne mine resultater i disse turneringene.

En av disse representantene, Håkon Bogen, påberoper seg veldige skillz i dette kortspillet, og i et forsøk på å roe han ned et par hakk, foreslo jeg et veddemål. Førstemann til 300MP. Etter mye nøling og vage unnskyldninger gikk han med på det. Summen er kun symbolsk, det viktigste er de bragging rights man vil få. I denne anledning har jeg flere ganger forklart Bogen at de punkter man samler i de tre nordligste fylkene, i Haparanda BK, bør halveres for at de skal kunne sammenlignes med resten av landet. La meg gjenfortelle et spill han fortalte om fra en klubbkveld i Haparanda BK for at dere skal forstå mitt standpunkt:

                ATx
                KQ
                xx
                AJTxxx
 KQxxxx                     xxx
 8xxx                       JTx
 Kxx                        QJxx
 -                          Qxx
                J
                A9xx
                Axxx
                Kxxx

Ø/NS

Bogen i vest valgte en pass, etterfulgt av 1kl-p-2kl (et noe interessant bud). Da syntes Bogen det var på tide å introdusere sparfargen. ”På totrinnet”, sier du? Nei, 4sp var akkurat passe, ifølge Bogen. Han skal ha for det, det sperrer en del mot den aktuelle syveren som står andre veien. Så hva skjedde etter Bogens jump? Jo, pass rundt. Bare i Haparanda. Da røyken var hadde lagt seg, måtte Bogen notere –150. Dette bør bli bra tenkte vår helt for seg selv. Men siden det denne uka var vårflytting av rein eller noe, var det kun to bord i Haparanda BK, og ved det andre bordet hadde NS-paret heist seg opp i 3kl. Og hvor mange stikk ble tatt? 11 og middels til alle parter. Bare i Haparanda.

Selv tok jeg turen opp til den tradisjonsrike nattbridgen helt sør i Haparanda. Siden jeg har vokst opp i en krets lenger sør i landet, var dette enkel skuring. Selv ikke forsøket på forgiftet sodd gav resultater for de innfødte, da middels etter pause holdt etter 73% før pause. Makker var systemguru Aasan, som førte til at vi spilte føringer i nesten alle posisjoner, Blackwood var ikke-eksisterende og grandene var slappe. De sterkeste konkurrentene på forhånd måtte vel sies å være Ringseth-Kippe, Dølle-Enge og selvsagt herr og fru Grude. Ringseth-Kippe kjempet lenge om andreplassen, men etter noe Ringseth forklarte som en ”Kippe på tilt” i sisterunde mot Grude-paret, falt de ned på femteplass, rett bak det nenvte Grudeparet. Før runden lå de 65 poeng bak, etter runden 5 poeng foran. Maks på runden var 39. Avslutningsvis et spill for å forklare at nivået i Sør-Haparanda ikke er stort bedre enn litt lenger nord:

               xxx
               T7x
               AQTxx
               QT
 KJTx                        9xx
 X                           AQJx
 Jxxxx                       -
 xxx                         AKJxxx
               AQx
               K98xx
               Kxx
               xx

V/NS

Etter to passer innledet øst med 1kl. Selv om sonene var ugjestmilde og fargen rusten, limpet jeg innpå 1hj. En x bakpå etterfulgt av 2ru fra makker. X fra åpneren, to ganger pass før makker tok ut i 2hj som atter en gang ble doblet av åpneren. Det ble sluttkontrakten. Det skal sies at ingen av doblingen ble alertert. Uansett 2hjx i S.

Liten kløver ble utspilt, jeg føk opp på Q, men den holdt ikke. Spar9 i skift til Q og K. Og nå ruter til A og liten stjeling. Som dere nå ser er de veldig godt i gang med motspillet. Jeg må få to spartapere, fire hjertertapere og to kløvertapere. Så hvordan er dette en gladhistorie? Jo, inne på ruterstjelingen, fikk øst en genial ide. Liten kl. Denne skiften gav meg to stikk, et kløverstikk og et inntak i bordet for å spille trump rett vei. Så hvor kom det åttende? Jo, inne på hjerteress i neste stikk, ble øst litt febrilsk og prøvde ny kløver for å gitt makker en eventuell stjeling. Da forsvant spartaperen og 670 på bok. Bare i Haparanda. Selv Aasan, som sikkert har sett det meste, flirte litt i skjegget da han så dette.

Påskemorgen slukker sorgen, heter det. Og jaggu stemte det ikke i år og. Manchester United lekte seg med Liverpool. Resultatet ble bare 3-0, sifrene kunne nok blitt styggere for Liverpools vedkommende. Det eneste som er litt trist er at laget som ligger på fjerdeplass i det som for tiden skal være Europas hardeste liga, er såpass dårlige. Det er litt skremmende. Vel, la oss ikke grunne for mye over det. Everton får forhåpentligvis den siste CL-plassen neste år, så slipper vi å se de blant de gjeveste i Europa neste sesong. Det største LOLet med kampen kom da det sto igjen åtte minutter. Vi hadde akkurat puttet det tredje da Benitez viste sin taktiske styrke ved å sette inn John Arne Riise. Da ble det vei i vellinga skal jeg si dere!

Glory Glory Man United!

Etter et relativt beskjedent mas om oppdateringer, skal vi nå prøve oss på ny etter en noe lang juleferie. Dette vil nok skape mer harme enn glede, men den slags bryr jeg meg ikke noe om.

Jeg var i gang med å skrive et lengre innlegg om mine forskjellige bridgeturer rundt omkring i landet med forskjellige måser, og legge ut om svakheter og styrker ved de forskjellige makkere. Men det blir for mye mas, pluss at Rommet har tenkt å skifte profil. Vi vil konsentrere oss om de filosofiske aspektene ved livet, og heller spe på med et og annet artig spill. Vi kan derfor ta med dette:

Makker var Petter Eide, motstandere Espen Lindqvist og Erik Berg og plassen var Savalen.

                    X
                    -
                    AKTxxxxx
                    Jxxx

KTxxxxxx                              AQJ
X                                     Qxxx
X                                     Q
AKQ                                   T98xx

                    X
                    AKJTxxxx
                    Jxx
                    X

Med syd som giver og ingen i sonen testet Berg en ganske normal 4hj i åpning. En like normal 4sp inn fra Eide, før Lindqvist, som kanskje trudde han spilte gulasj, hadde en litt spesiell pass. (At jeg betegner det som spesielt er vel fordi jeg kan se at det er 11 stikk i ru) Jeg forelsket meg i stortrumpen min og inviterte med 5sp. Eide forelsket seg i ett eller annet han og, og løftet til seks. Som dere ser, finnes det ikke noen betemuligheter. Toppen på spillet var 6sp +1, da enten Forfot eller Krogh hadde spilt ut liten ru. Et utspill jeg har en viss sympati for

Resultatmessig har det vært labert på bridgefronten, kanskje med unntak at jeg flakset meg inn til parfinale. Det må jeg ta helt på min nyklipte makker Lunnsa sin kappe. Min sterkeste prestasjon ved bordet var vel da jeg ikke trakk en mine da makker først gikk 2200 i bet, deretter tok 7 stikk for lite som spillefører. Kanskje jeg en dag blir en hyggelig makker?

Vinteren er kanskje, i hvert fall forhåpentligvis på hell. Men det skiftende været bringer med seg en del sykdom. De aller fleste enten hoster, harker eller klager over halsonde eller leversvikt. Selv ble jeg angrepet av en aggressiv forkjølelse mandag forrige uke. Og jeg skal ikke legge ut om hvor ille det var, selv om jeg kan love dere at det var ille, jeg skal heller prøve å gi noen tips på hva man kan bedrive tiden med når man er syk, eller egentlig, anbefale tv-programmer på dagtid.

I morgentimene, hvis du er så uheldig at du er våken, så er det frokost-tv på både NRK og TV2. Og begge blir sendt i reprise rett etter at det er ferdig, så da kan du se på det du valgte bort i første omgang. Etter at det er slutt, er det fort litt tøffe tak hvis ikke Eurosport viser noen godbiter i reprise. Men etter hvert kommer godbitene på rekke og rad: Seventh Heaven, MacGyver og Home and Away fra 14:00 til 16:10, alt på TV2. Og deretter, klokken 16:04 ca, på grunn av reklamepausen på TV2, setter du over på TV3, og kommer direkte inn i introen på The OC. TV3 har gjentatte reklamepauser inne i programmene, men da kan du bare sette over på TV2 i 4 minutter, og være 14 år igjen mens du ser på det hippe showet Waschera. Fra 17:00 til 18:00 er det tilbake på TV2 for amerikansk kvalitetshumor med Scrubs og The 70s show. Viktig å være våken her dog, for klokken 18:00 begynner Hotel Cæsar på TV2. Og uansett hvor syk du er, så er du ikke syk nok til å se på det. Da går det i så fall på det mentale.

Som et beklagelig resultat av min litt lange fravær, har det gått litt i surr med testingen av frokostblandinger. Men jeg skal få laget en oversikt etter hvert, så dere kan få en veiledning i den frokostblandingjungelen som finnes der ute.

Som en avslutning så vil jeg nevne at jeg i morges satte på den beste kaffen jeg noen gang har laget selv. Jeg er bare middels på kaffelaging. Uansett, det som skjedde var at Petter og hans damebesøk presterte å drikke opp kaffen min før jeg fikk min andre kopp. Som et plaster på såret satte Petter på ny kaffe, men dette var selvfølgelig langt unna min panserkaffe. Forslag til straff tas imot med takk.

Synger den dessverre avdøde Skeidsupporteren Joachim Nielsen, og henviser videre til at vinteren er en fin tid for å se på sport på TV. Kan være enig i at det er bedre enn mange andre aktiviteter som vanligvis forbindes til vinteren, men det er mest annenrangs idrett som utspiller seg på skjermen. Og la meg starte med min hatsport nummer en; håndball, og da særlig kvinnehåndball. Oh man, det er kjedelig med håndball. Noe mer statisk og forutsigbart skal du lete lenge etter. Forsvar, angrep, forsvar, angrep, forsvar, angrep og så videre ut i det endeløse. Og en annen ting er at det er et mesterskap hvert bidige år. Fotball, som er en ordentlig sport, har mesterskap annet hvert år. Så hvorfor skal de ødelegge hver eneste førjulstid med dette evinnelige gnålet om noe som ikke burde eksistert? Jeg vet ikke, og jeg bare håper TV2-kontoret, og hele Bergen med det, brenner ned som straff for dette ulidelig kjedelige gjespet av en idrett. Og en ting jeg hater mer enn håndball generelt er det norske kvinnelandslaget. Ikke på grunn av laget kanskje, men på grunn av den såkalte ekspertkommentatoren Harald Bredeli. Makan. Jeg orker ikke si så mye om ham, da jeg kjenner raseriet vokse inni meg. Han er helt klart på topp to-lista mi over folk jeg hater.

Vanlig vintersport har jeg ikke så mye mot, men det kan bli litt meget. Time på time på time med sport som ca 5% av jordas befolkning har hørt om, og langt mindre noen gang prøvd eller bedrevet. Og selvsagt er vi gode i disse idrettene. Men når det kommer til ordentlig idrett, som fotball, så er vi sjanseløse når middelmådigheter som Tyrkia kommer for å besøke ”borgen” vår, Ullevål Stadion. Kunne gjerne gitt Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og Kari Traa til Sverige i bytte for en plass i neste års fotball-EM. Men curling er kult.

Egentlig skulle denne bloggen omhandle en viss bridgeklubbs generelle inkompetanse, men siden psykologen min, etter å ha lest siste blogg, sa at jeg måtte slutte med personangrep hvis vi skulle komme noen vei med mitt aggresjonsproblem. Derfor kommer denne bloggen til å ikke omhandle det inkompetente styret i en viss bridgeklubb som virkelig ikke har den minste peiling på noe som helst der gjelder økonomi, skriftlig framtoning eller turneringsledelse.

Men hvis jeg ikke kan bedrive personangrep, er det ikke mye igjen. Så da må dere heller dele mine tanker og opplevelser. Og siden jeg nå om dagen mest leser til forskjellige eksamener, er det ikke mye spennende, men onsdag skjedde det noe. Morsomst er det nok for de som er ivrige Seinfeld-tittere. Så, onsdag var det latineksamen. Det er en ganske liten klasse, så jeg kjenner de fleste sånn halvveis etter utseende. Og hadde vel allerede kategorisert hvilke av jentene som var søte, og hvilke som ikke var det. Ok, så denne ene jenta, kategorisert som søt, setter seg ved siden av meg. Ikke wow-søt, men helt ok. Uansett, jeg tenker ikke mer over det, og starter med å ”oversette” latin. Vel, så skal jeg se opp og ser bort på den nevnte jenta, og da er hun plutselig langt ifra søt. Fra denne vinkelen som jeg da så henne fra, var hun helt forandret og slettes ikke noen fryd for øyet. De som har litt skills vet selvfølgelig hvilken Seinfeld-episode jeg henviser til.

Så over til frokostblandingsspalten min:

Siden det nærmer seg jul, valgte jeg produktet Crusli 4 nøtter. Det var helt klart mer smakfullt enn forrige produkt, men jeg er litt usikker på om det var den smaken man leter etter i en frokostblanding. Nøtter er vel egentlig noe man tar frem til kveldskosen, og ikke på starten av dagen. Men det var helt ok når man ble vant til det, og sunt er det visstnok også ifølge den selvutnevnte ernæringseksperten Eide. Produktet faller nok inn på en foreløpig andreplass, bak Crusli Solfrokost og foran 4 korn.

Avslutnigsvis vil jeg berømme Korporasjonen for sin seier i en bridgeturnering med storheter som Toralv Maurstad, Ivar Dyrhaug og ikke minst min barndomshelt, Carl Ivar Hagen. Well done! Da jeg begynte denne bloggen med noen passende ord fra en kjent norsk musiker, avslutter vi også slik, denne gang fra Trondheims store sønn.

November har vært her,
lagt igjen sludd,
ser solen går ned i svarthvitt.
Gatene her har bare brente broer,
i kveld blinker byen som et mareritt.
Året så langt har vært bare myke pakker,
er redd det er for sent å ta det pent.
Glorien falmet før bladene falt,
grenene hvisket jeg fikk som fortjent.
Det er ikke alt jeg har sagt som er bull,
hadde jeg gods skulle du fått gull.

Det har en stund vært en del krangling innad, og utad, på vårt kretslag angående hvem som er den mest usympatiske spilleren på laget. Når laget består av tre trøndere, en halvtrønder og undertegnede som er østlending, er det ikke vanskelig å forstå hvem som er den naturlige hakkekyllingen. Helt siden undertegnede kom til dette helvete av en by for over 2 år siden har undertegnede ikke hørt annet enn harselas og utriveligheter fra det som finnes av bedrevitende idioter fra Midt-Norges hovedstad. Selv har undertegnede ikke gjort annet enn å ydmykt tatt imot denne ”konstruktive” kritikken, men i det siste har undertegnede nok kanskje sagt litt mer ifra, og derfor har undertegnede fått rykte som sint og utrivelig. Og undertegnede har også fått tittelen som lagets mest usympatiske, men dette skal straks sees nærmere på.

En oversikt over lagets spillere med fokus på deres sympatiske/usympatiske sider:

Sverre Johan Aal: Etter litt etterforskning fant jeg ut at denne Aal er en 81-modell. ”Hva?!” sier du, ”er han 126 år?”. Nei, han er bare 26, men jeg kan forstå din forundring, for fargen på Aals hår gjør at han burde stille for Forcingklubben og ikke Studenternes BK i kretsserien. Egentlig har jeg aldri hatt noe usnakket med denne samen, men i det siste har han slengt seg på den ukulturen som går ut på grunnløs kritikk av undertegnede. Allikevel ender han på 5.plass i konkurransen vår. Dette bør være et godt bevis på hvor usympatisk dette laget egentlig er.

Karl Morten Lunna: Lomsgutten med den rare, men underfundige dialekten, har et rykte som selv kongssønnen er misunnelig på. Han er alltid hyggelig og blid, og pikene blir varme når han ser på dem, og generelt finnes det vel ikke en mer sympatisk gutt? Men er det ikke noe som skurrer her? Hva er årsaken til at han alltid er så blid og hyggelig? Det må ligge noe bak. Et annet bevis på at det kun er en maske han har på til daglig, kan man se når han blir full. Da blir han utrivelig og spydig, ja det går til og med rykter om at det var han som startet trenden med å slå til folk med ølglass under årets oktoberfest. Dette gjør at han ikke ender høyere opp, for udregelighet i fylla er et pluss i Rommet. Gratulerer med 4.plass.

Erlend Skjetne: Han ser liten og uskyldig ut, og han oppfører seg slik for det mest live. Men det som før var ”tøff på avstand”, er nå blitt ”tøff online”, og her er Skjetne en mester. Han kritiserer de fleste, for det meste undertegnede, i sin blogg. Det var vel med denne hele den dårlige stemningen innad i laget startet. Men han viser ingen tegn på anger og senest i sin siste rapport fra det snevre livet hans, fikk undertegnede huden full for å doble en kontrakt som var bet, men som han uten tenkepause tråkket på. Og han påstår at undertegnede er ufin ved bordet. Her må jeg arrestere ham, da det er få som er mer gentleman ved bordet enn undertegnede(Hvis man ser bort på klubbkvelder i Stud BK). Uansett, hadde Skjetne opptrådt live som han gjør online, ville han nok vært helt i toppsjiktet. Denne gangen holdt det bare til 3. plass.

Åsmund Forfot: Denne halvskallede, halvfeite lille grisen er vel den hvor ordet usympatisk ikke nytt i hans selvbiografi. Det verste er kanskje hvor ufeilbar han alltid påstår at han er. Fortsatt påstår han hardnakket at exiten i NM-lag ikke var hans skyld. Han står også i spissen for den harselasen resten av laget bedriver av undertegnede. Hans generelle usympatiske vesen gjør at han faktisk kom heads-up i denne konkurransen, men det holdt ikke helt inn. Dog en imponerende 2.plass.

Undertegnede: Det er vel ikke bare løse rykter som sier at undertegnede har vært sint og usympatisk i det siste, men det er ikke uten grunn. Sist kveld i Studenternes BK møtte undertegnede opp for å hjelpe til med et eller annet uprofesjonelt opplegg de hadde på gang. Dette går selvsagt i vasken, og undertegnede må spille en hel kveld med frk Grude. Og underveis blir undertegnede disket, nekta poeng og nekta vin. Og undertegnede som hadde brukt dyrebar tid midt i eksamenstiden for å møte opp. Er det rart undertegnede blir litt sint? Og mine krasse og usympatiske kommentarer under sammenligning, pauser og lignende i kretsserien er kun får å skape litt fandenivoldsk stemning. For vi har ingen Lindqvist som knøvler kortene når makker egger, eller en Skalmerås som smeller neven i bordet ved første antydning til kritikk. Laget vårt mangler ikke på kvaliteter, men heller på tenning. Det er jo et kjent faktum at lag Lunna består av en gjeng halvhomofile tøffelhelter, og da må noen skape litt gnisninger. Men undertegnede legger seg flat, tar tittelen som lagets mest usympatiske, og skal fra nå av skal undertegnede være den myke mannen han egentlig er. Herved begraver undertegnede stridsøksen, så er det opp til resten av laget å bevise at de er like modne.

Så over til noe mye hyggeligere, nemlig dagens frokostblandingstips:

Etter at den forrige var både søt og full av smak, prøver undertegnede denne gang noe litt tryggere. 4korn heter produktet. Det var dessverre like smakløst, tørt og kjedelig som navnet. Som eneste pluss her er nok at det er sunt.

Selv om været i Trondheim den siste tiden har vært upåklagelig, med bare regn eller snø ca 50% av tida, er det mørkt og trist. 3 timer med lys er alt vi blir tildelt i løpet av et døgn, og da sover man som oftest. Men det finnes lyspunkt i denne triste tilværelsen. For selv om ”menneskene” bak korporasjonen Kjelleren er en gjeng usympatiske nynorskfantaster, er fasilitetene desto bedre. Jeg prater selvfølgelig om Super Nintedo-konsollen som står der. Selv om du trenger litt list for å få den i gang og nøye blåsning av spillene, er det stor lykke hver gang det går. Selv spiller jeg helst Mario Kart. Det er et familievennlig spill som har akkurat den riktige mengden konkurranseinnsikt iboende. Nemlig veldig mye. Det er ikke voldelig og simpelt, som noen av de andre idiotene foretrekker. Pluss at det minner meg om en ungdomstid som var så meget enklere. Dessverre er jeg ikke så god, da jeg er litt rusten på grunn av noen års pause, pluss at jeg spilte den noe mer moderne varianten som kom til Nintendo 64. Men dette er ikke plausibel grunn til å ikke bli bedre, så jeg kommer til å øve så mye som mulig.

Men det er et aber her. Og det er menneskene, eller idiotene som korporasjonen inviterer. Den har ikke skjønt at stemningen blir mye bedre hvis jeg kommer alene. Da kan vi spille Mario Kart i ro og mak uten at Håkon Bogen mener vi mangler skills, eller at Petter Eide maser om å få spille et usselt slåsspill uten noe mål og mening. Pluss at de mesker seg i alt godteriet korporasjonen tilbyr, sånn at man selv kun får smuler. Aller helst hadde vi sett at korporasjonen også uteble fra Kjelleren, men det blir kanskje litt drøyt.

Ellers vil jeg gjøre leserne klar over at det er en ny weblog der ute, nemlig Haugens Hjemmet. Vi trodde det var et ukeblad for damer over 50, men der tok vi nok feil. Og i Haugens stil vil vi også ha en matspalte av og til. Jeg skal starte opp med anmeldelser av forskjellige frokostblandinger. Og vi starter med Cruslis Sol Frokost: ”Smaken er ok, krispheten er også brukbar. Det som trekker ned er at noen av rosinene har klumpet seg sammen, og det kan bli litt mye av det gode. Det trekker også ned at dette er en litt søt frokostblanding.”

Når vi har kommet oss gjennom frokostblandingshylla på Rema 1000 Rosenborg skal vi rangere alle, slik at det vil finnes en guide til hvilke frokostblandinger som passer deg best.

Jai Guru Deva Om

Velkommen til denne nystartede bloggen som vil fungere som en konkurrent til Korporasjonen Kjelleren. Kjelleren er en blogg hvor Korporasjonen ukritisk rabler ned sine tanker om gud og hvermann, og hvor dette foregår på nynorsk. Her på Rommet vil den ukritiske nedrablingen foregå på bokmål, eller aller helst på Riksmål.

Idéen bak denne bloggen kom til meg etter den første kretskampen i årets Trondheimsserie. Da spilte jeg med forfatteren bak Kjelleren, og det var helt klart kritikkverdig. Og da jeg kun noen dager før hadde blitt kritisert i den nevnte bloggen, følte jeg tiden var moden for revansj. Det er mange spill fra den kampen som burde nevnes for å rakke ned på makkers ufortjente gode rykte, men vi velger og kun ta med rosinen i pølsa. De fleste husker nok spillet, men det er så “godt” at det bør nevnes.

                   Q
                   AKxxxx
                   8x
                   KJxx

Jxxxxx                          T
Txx                             QJx
K                               Txx
Axx                             QTxxxx

                   AKxxx
                   x
                   AQJ9xxxx
                   -

Makker var plassert i 6ru, som du kan se er en strålende kontrakt. Som en liten ekstraopplysning, var verken “presisjonsmelderne” Kippe-Berg, “juniorlandslagsparet” Eide-Livgård eller “landslagsparet” Aa-Molberg i denne kontrakten.

Men tilbake til makkers spilleføring. Motparten, Børre Lund og Per Erik “Pil” Austberg, hadde holdt seg rolige under meldingsforløpet, og Lund testet kløver esset ut. Som dere ser, var det ikke drepende. Makker stjal, og det er her vi skal prøve å få et innblikk i makkers verden, her fritt oversatt til bokmål: “OK, så langt i denne kampen har jeg spilt bort cirka 30 imp, men her er det kanskje muligheter for å tjene inn et imp. Jeg trenger jo ikke stjele noen spar med dette utspillet, så jeg klarer til og med å fiske opp Kxx foran i ruter, hvis hjerteren ikke sitter 5-1. Nei, vi spiller spar til damen, og tar ruterkutten og forventer applaus fra makker.“

Som dere ser var ikke dette en god plan, da Børre etter å ha spurt meg hva makker hadde vist under meldingsforløpet til slutt klarte og spille en spar til høyning hos Pil. -1

Mer orker jeg ikke skrive i denne innledningsbloggen, men det vil komme mer, og det vil forhåpentligvis smerte og glede dere meget. Antageligvis mest smerte. Kom btw og se andrerundekampen mot Berkåk på huset kl. 1630 lokal tid fredag. Det vil si idag.

God aften, godtfolk.