Rommet

Synger den dessverre avdøde Skeidsupporteren Joachim Nielsen, og henviser videre til at vinteren er en fin tid for å se på sport på TV. Kan være enig i at det er bedre enn mange andre aktiviteter som vanligvis forbindes til vinteren, men det er mest annenrangs idrett som utspiller seg på skjermen. Og la meg starte med min hatsport nummer en; håndball, og da særlig kvinnehåndball. Oh man, det er kjedelig med håndball. Noe mer statisk og forutsigbart skal du lete lenge etter. Forsvar, angrep, forsvar, angrep, forsvar, angrep og så videre ut i det endeløse. Og en annen ting er at det er et mesterskap hvert bidige år. Fotball, som er en ordentlig sport, har mesterskap annet hvert år. Så hvorfor skal de ødelegge hver eneste førjulstid med dette evinnelige gnålet om noe som ikke burde eksistert? Jeg vet ikke, og jeg bare håper TV2-kontoret, og hele Bergen med det, brenner ned som straff for dette ulidelig kjedelige gjespet av en idrett. Og en ting jeg hater mer enn håndball generelt er det norske kvinnelandslaget. Ikke på grunn av laget kanskje, men på grunn av den såkalte ekspertkommentatoren Harald Bredeli. Makan. Jeg orker ikke si så mye om ham, da jeg kjenner raseriet vokse inni meg. Han er helt klart på topp to-lista mi over folk jeg hater.

Vanlig vintersport har jeg ikke så mye mot, men det kan bli litt meget. Time på time på time med sport som ca 5% av jordas befolkning har hørt om, og langt mindre noen gang prøvd eller bedrevet. Og selvsagt er vi gode i disse idrettene. Men når det kommer til ordentlig idrett, som fotball, så er vi sjanseløse når middelmådigheter som Tyrkia kommer for å besøke ”borgen” vår, Ullevål Stadion. Kunne gjerne gitt Marit Bjørgen, Ole Einar Bjørndalen og Kari Traa til Sverige i bytte for en plass i neste års fotball-EM. Men curling er kult.

Egentlig skulle denne bloggen omhandle en viss bridgeklubbs generelle inkompetanse, men siden psykologen min, etter å ha lest siste blogg, sa at jeg måtte slutte med personangrep hvis vi skulle komme noen vei med mitt aggresjonsproblem. Derfor kommer denne bloggen til å ikke omhandle det inkompetente styret i en viss bridgeklubb som virkelig ikke har den minste peiling på noe som helst der gjelder økonomi, skriftlig framtoning eller turneringsledelse.

Men hvis jeg ikke kan bedrive personangrep, er det ikke mye igjen. Så da må dere heller dele mine tanker og opplevelser. Og siden jeg nå om dagen mest leser til forskjellige eksamener, er det ikke mye spennende, men onsdag skjedde det noe. Morsomst er det nok for de som er ivrige Seinfeld-tittere. Så, onsdag var det latineksamen. Det er en ganske liten klasse, så jeg kjenner de fleste sånn halvveis etter utseende. Og hadde vel allerede kategorisert hvilke av jentene som var søte, og hvilke som ikke var det. Ok, så denne ene jenta, kategorisert som søt, setter seg ved siden av meg. Ikke wow-søt, men helt ok. Uansett, jeg tenker ikke mer over det, og starter med å ”oversette” latin. Vel, så skal jeg se opp og ser bort på den nevnte jenta, og da er hun plutselig langt ifra søt. Fra denne vinkelen som jeg da så henne fra, var hun helt forandret og slettes ikke noen fryd for øyet. De som har litt skills vet selvfølgelig hvilken Seinfeld-episode jeg henviser til.

Så over til frokostblandingsspalten min:

Siden det nærmer seg jul, valgte jeg produktet Crusli 4 nøtter. Det var helt klart mer smakfullt enn forrige produkt, men jeg er litt usikker på om det var den smaken man leter etter i en frokostblanding. Nøtter er vel egentlig noe man tar frem til kveldskosen, og ikke på starten av dagen. Men det var helt ok når man ble vant til det, og sunt er det visstnok også ifølge den selvutnevnte ernæringseksperten Eide. Produktet faller nok inn på en foreløpig andreplass, bak Crusli Solfrokost og foran 4 korn.

Avslutnigsvis vil jeg berømme Korporasjonen for sin seier i en bridgeturnering med storheter som Toralv Maurstad, Ivar Dyrhaug og ikke minst min barndomshelt, Carl Ivar Hagen. Well done! Da jeg begynte denne bloggen med noen passende ord fra en kjent norsk musiker, avslutter vi også slik, denne gang fra Trondheims store sønn.

November har vært her,
lagt igjen sludd,
ser solen går ned i svarthvitt.
Gatene her har bare brente broer,
i kveld blinker byen som et mareritt.
Året så langt har vært bare myke pakker,
er redd det er for sent å ta det pent.
Glorien falmet før bladene falt,
grenene hvisket jeg fikk som fortjent.
Det er ikke alt jeg har sagt som er bull,
hadde jeg gods skulle du fått gull.

Dette stykket ble skrevet på fredag, 7 desember, 2007 klokken 02:32 og ble skrevet under Ukategorisert. Du kan følge diskusjonen via en RSS 2.0 strøm for innleggets kommentarer. Du kan kommentere under, eller eller peke til denne permanente pekeren fra din egen blogg. Din kommentar blir synlig umiddelbart, men den kan bli sensurert ved en senere anledning.