Rommet

Vil begynne med å gratulere til Norges representanter i Nederland og Sverige de foregående ukene. Skal la være å nevne mine resultater i disse turneringene.

En av disse representantene, Håkon Bogen, påberoper seg veldige skillz i dette kortspillet, og i et forsøk på å roe han ned et par hakk, foreslo jeg et veddemål. Førstemann til 300MP. Etter mye nøling og vage unnskyldninger gikk han med på det. Summen er kun symbolsk, det viktigste er de bragging rights man vil få. I denne anledning har jeg flere ganger forklart Bogen at de punkter man samler i de tre nordligste fylkene, i Haparanda BK, bør halveres for at de skal kunne sammenlignes med resten av landet. La meg gjenfortelle et spill han fortalte om fra en klubbkveld i Haparanda BK for at dere skal forstå mitt standpunkt:

                ATx
                KQ
                xx
                AJTxxx
 KQxxxx                     xxx
 8xxx                       JTx
 Kxx                        QJxx
 -                          Qxx
                J
                A9xx
                Axxx
                Kxxx

Ø/NS

Bogen i vest valgte en pass, etterfulgt av 1kl-p-2kl (et noe interessant bud). Da syntes Bogen det var på tide å introdusere sparfargen. ”På totrinnet”, sier du? Nei, 4sp var akkurat passe, ifølge Bogen. Han skal ha for det, det sperrer en del mot den aktuelle syveren som står andre veien. Så hva skjedde etter Bogens jump? Jo, pass rundt. Bare i Haparanda. Da røyken var hadde lagt seg, måtte Bogen notere –150. Dette bør bli bra tenkte vår helt for seg selv. Men siden det denne uka var vårflytting av rein eller noe, var det kun to bord i Haparanda BK, og ved det andre bordet hadde NS-paret heist seg opp i 3kl. Og hvor mange stikk ble tatt? 11 og middels til alle parter. Bare i Haparanda.

Selv tok jeg turen opp til den tradisjonsrike nattbridgen helt sør i Haparanda. Siden jeg har vokst opp i en krets lenger sør i landet, var dette enkel skuring. Selv ikke forsøket på forgiftet sodd gav resultater for de innfødte, da middels etter pause holdt etter 73% før pause. Makker var systemguru Aasan, som førte til at vi spilte føringer i nesten alle posisjoner, Blackwood var ikke-eksisterende og grandene var slappe. De sterkeste konkurrentene på forhånd måtte vel sies å være Ringseth-Kippe, Dølle-Enge og selvsagt herr og fru Grude. Ringseth-Kippe kjempet lenge om andreplassen, men etter noe Ringseth forklarte som en ”Kippe på tilt” i sisterunde mot Grude-paret, falt de ned på femteplass, rett bak det nenvte Grudeparet. Før runden lå de 65 poeng bak, etter runden 5 poeng foran. Maks på runden var 39. Avslutningsvis et spill for å forklare at nivået i Sør-Haparanda ikke er stort bedre enn litt lenger nord:

               xxx
               T7x
               AQTxx
               QT
 KJTx                        9xx
 X                           AQJx
 Jxxxx                       -
 xxx                         AKJxxx
               AQx
               K98xx
               Kxx
               xx

V/NS

Etter to passer innledet øst med 1kl. Selv om sonene var ugjestmilde og fargen rusten, limpet jeg innpå 1hj. En x bakpå etterfulgt av 2ru fra makker. X fra åpneren, to ganger pass før makker tok ut i 2hj som atter en gang ble doblet av åpneren. Det ble sluttkontrakten. Det skal sies at ingen av doblingen ble alertert. Uansett 2hjx i S.

Liten kløver ble utspilt, jeg føk opp på Q, men den holdt ikke. Spar9 i skift til Q og K. Og nå ruter til A og liten stjeling. Som dere nå ser er de veldig godt i gang med motspillet. Jeg må få to spartapere, fire hjertertapere og to kløvertapere. Så hvordan er dette en gladhistorie? Jo, inne på ruterstjelingen, fikk øst en genial ide. Liten kl. Denne skiften gav meg to stikk, et kløverstikk og et inntak i bordet for å spille trump rett vei. Så hvor kom det åttende? Jo, inne på hjerteress i neste stikk, ble øst litt febrilsk og prøvde ny kløver for å gitt makker en eventuell stjeling. Da forsvant spartaperen og 670 på bok. Bare i Haparanda. Selv Aasan, som sikkert har sett det meste, flirte litt i skjegget da han så dette.

Påskemorgen slukker sorgen, heter det. Og jaggu stemte det ikke i år og. Manchester United lekte seg med Liverpool. Resultatet ble bare 3-0, sifrene kunne nok blitt styggere for Liverpools vedkommende. Det eneste som er litt trist er at laget som ligger på fjerdeplass i det som for tiden skal være Europas hardeste liga, er såpass dårlige. Det er litt skremmende. Vel, la oss ikke grunne for mye over det. Everton får forhåpentligvis den siste CL-plassen neste år, så slipper vi å se de blant de gjeveste i Europa neste sesong. Det største LOLet med kampen kom da det sto igjen åtte minutter. Vi hadde akkurat puttet det tredje da Benitez viste sin taktiske styrke ved å sette inn John Arne Riise. Da ble det vei i vellinga skal jeg si dere!

Glory Glory Man United!

Dette stykket ble skrevet på torsdag, 27 mars, 2008 klokken 16:00 og ble skrevet under Ukategorisert. Du kan følge diskusjonen via en RSS 2.0 strøm for innleggets kommentarer. Du kan kommentere under, eller eller peke til denne permanente pekeren fra din egen blogg. Din kommentar blir synlig umiddelbart, men den kan bli sensurert ved en senere anledning.