Light my fire
Om det er fordi jeg er lat eller miljøbevisst, det blir opptil leseren å avgjøre, men bussen tas relativt ofte. For det meste til skolen, men av og til ned til byen for en tur til Foten eller for å møte Foten på Mormors Stue. Foten er min eneste sentrumsvenn. Eberg også kanskje, hvis han ikke akkurat har våknet da. Men de fleste bussturene mine ender opp på Dragvoll. Og da er det buss nummer 5 og 9 som gjelder. Dessverre er det ikke bare jeg som skal på skolen, da disse bussene som oftest er fylt til randen. Og selv om jeg ikke trives i stappfulle busser med utrivelig ungdom fra alle landets kanter, godtar jeg deres eksistens på disse ”Dragvollbussene”. De er jo antakeligvis ute i samme ærend som meg.
Dette er busser som går tregt. Tregt. Særlig opp til Dragvoll, med 5-6 tonn daukjøtt i oppoverbakkene. Og stopping på hver bidige holdeplass. Men det som faktisk plager meg mest, er de som tar denne bussen, men som ikke er studenter. Og da særlig hvis de går under to hovedkategorier: Barnevognsforeldre og gamlinger. Barnevognen tar opp masse plass og tar to minutter å få av og på bussen. Enda verre er det med gamlingene. De stavrer seg inn i bussen, tar opp portemoneen sin, teller kronestykker, får billetten, stavrer seg videre inn i bussen og får satt seg. Og under den siste stavringen inn til et sete i bussen, så må bussen stå helt stille, for ellers vil gamlingen miste balansen, falle, og antakeligvis dø. Er gamlingen riktig gammel, er det her en prosess som tar cirka tre minutter. Dette er tre høvelig lange minutter.
Mitt forslag er at det blir en øvre aldersgrense på ”Dragvollbussene”. 60 år er passe, og hvis du er i god form og over 60, kan du dra ned til Team Trafikk og gjennomgå en hinderløype som må klares på en viss tid. Da kan du få ett års løyve til å ta buss nr. 5 og 9.
Dette bringer oss til et kjent politisk problem, nemlig at det snart bare er gamlinger i dette landet. Folk nekter å få barn, og gamlingene nekter å dø. Her må det gjøres noe. Da det var høye strømpriser for en stund tilbake, foreslo jeg gigantiske ovner i de tre nordligste fylkene, som skulle brenne alt som det kunne utvinnes energi fra. Dette var kanskje litt voldsomt, og jeg skrinla planene ganske raskt. Men disse ovnene kunne kanskje hjelpe oss på en annen måte. At vi satt en øvre aldersgrense på det å leve på 75 år. Ville du leve etter det, så måtte du dra i aldersasyl ned til Costa del Sol.
Jeg kan nok allikevel se at det vil være en del kritiske røster mot dette forslaget, og noen vil kanskje dra det så langt at de sammenligner det med Hitlers konsentrasjonsleire og så videre. Derfor vil jeg foreslå en alternativ løsning til vårt kjempeproblem. Vi må senke avgiftene på alkohol og tobakk betraktelig. Da vil folk drikke og røyke mer, og folk vil dø fortere.
Trondheim Cup ble avholdt forrige helg. En stor suksess. Om enn litt varierende innsats fra meg selv, så var det i alle fall trivelig. Lørdag var det monrad parturnering, dessverre over så lite som 64 spill, da blir det mest tilfeldigheter som spiller inn. Men det var et interessant spill fra tevlingen. En 7NT som sto med 14 stikk. Og jeg føler at det er dette spillet som skiller klinten fra hveten, at det er dette spillet som bør være avgjørende for en ordentlig resultatliste, og så kan de 63 andre spillene skille mellom de som gjorde det likt i dette ene spillet. Den nye resultatlisten blir:
1) Geir – Christer
2) Erlend – Fredrik
3) Odin – Marianne
4) Espen – Boye
5) Resten av røkla
Denne resultatlisten er kanskje litt urettferdig for de som satt mot 7NT-kortene, men den veien satt det verken klint eller hvete, mest bygg og havre.
Lagtevlingen prater vi ikke om, bare at ved de neste lagtevlingene skal jeg bruke mer energi på å bli sittende.
Kjelleren har lenge fablet om at det skulle legges ut bilder i bloggen. Som vanlig er det Rommet som er først ute. Her er noen bilder fra lørdagens parturnering:
En kul kar og to middels kule karer

Tre tilfeldige fyrer

Lunna viser frem sin nye veske

19 april, 2008 klokken 19:35
fint bilete